Grå harmoni
På Hvalstad i Asker bor interiørkonsulent Birgit Ekrheim. I boligen fra 1960-tallet driver hun interiørselskapet sitt, Mamen. IMPULS har besøkt Birgit og huset hennes. Et hus hun har forvandlet fra et furuhjem til en kreativ, grå palett med de vakreste detaljer i grønt.
- Gå til bokhyllen først når du kommer til et nytt hus, så får du vite det meste om de som bor der og deres personlighet. Er den ordnet etter fag, er det nok en leken person, eller en som er praktisk, som bor der. Er den derimot organisert etter farger, som min, vil du finne en som trolig er nerdete opptatt av balanse og harmoni i interiøret. Hos meg er hver hylle nøye planlagt. De mørke og de røde fargene er spredd utover så det ikke blir tunge blokker av farger. Og jeg er ikke så glad i gult, så de er gjemt innerst, ler Birgit, etter å ha vist oss bokhyllen på kontoret som også rommer et vakkert foto hentet fra et magasin og rammet inn.
Hun serverer kaffe på kjøkkenet som er malt i en nøytral gråtone. På det runde, grå plankebordet ligger en tykk fargevifte, og fargekart er spredt utover etter en arbeidsom morgen.
- Jeg tror dette er det fjerde settet med stoler vi prøver ut til dette bordet. Man må ha luftige stoler rundt et så stort bord. Velger man polstrede stoler blir det fort en tung mur og veldig mye stol!
Detaljer og små stilleben
Rundt oss er det flere grålige toner, ispedd grønt, rustaktige farger, naturelementer, sorte detaljer og lyse tresorter. Et spesialbestilt sort smijernsgitter danner to vegger i gangen og trappegangen.
Birgit og mannen fant huset ved en tilfeldighet. Etter å ha bodd mange år på Tåsen, hadde hun lovet ham å flytte tilbake til barndomskommunen hans, Asker. For fem år siden var de på en visning i nærheten, med barna sovende i baksetet kom de tilfeldigvis over en annen visning – og det er huset de bor i, i dag. - Jeg trenger kreativt påfyll i yrket mitt og reiser jevnlig til Oslo for å få andre impulser, det er jo bare en togtur unna. Mens mannen min har nok med livet her i Asker akkurat nå, legger Birgit til.
En sparklet grå betongaktig vegg, nesten organisk med merker fra spatelen, toner over i en gråmalt peis i murstein som engang var rød, skaper vakre detaljer i stuen.
En 5-6 meter lang vegg i stuen har også fått dette rustikke og betongaktig utseendet, der en hylle gjør at alle ledninger blir skjult. Overalt er det detaljer og små stilleben komponert, som fanger lyset på ulike måter og drar blikket rundt i rommet.
Du finner blomster som minner om lav og lyng på fjellet og velvalgte foto i sort-hvitt. En gammel og grønnlig kiste fra et loppemarked. En antikk seng som har fått et teppe og en haug med puter. To krakker fra mellomkrigstiden har fått nytt liv i gangen. Og i vinduet troner to runde dekorasjoner i jern, med tørkede blomster og lys, laget av Birgits far. Det er som å tre inn i en nøye avstemt grå-grønn skog der alt har sin plass; enten det er fargen på planten eller telysholderen.
Naturmaterialer og dempet fargepalett
- Jeg elsker å gi gamle ting en ny funksjon, forteller Birgit, og legger til: - Vi flyttet inn i et «furu-bonanza», det så ut som en hytte her. Jeg kan dessuten ikke fordra hvite vegger! Jeg jobber med farger, kompliserte fargesystemer og kombinasjoner hele dagen, så når jeg kommer hjem må jeg ha ro, grå flater og dempede toner. En ukomplisert, nøytral base. Jeg har også alltid vært glad i ekte materialer, som bomull, tre og jern. Fargene her i huset er nok hentet fra disse naturmaterialene. Jeg har vokst opp i fjæra i Ålesund der jeg bygde ting av stein og var sjeleglad om en fjøl kom drivende!
For meg er aldri en farge i seg selv stygg. Men ved siden av en feil farge, vil den fremstå stygg. I min tid i Benetton jobbet vi mye med dette; hvordan vi la genserne ved siden av hverandre, i perfekt harmoni, slik at man ofte falt for flere farger samtidig. De hørte liksom sammen.
To skjellamper fra hennes tidligere favorittbutikk, som lå på Bislett og dessverre nå er lagt ned, avslører hennes fetisj for lamper, og hun innrømmer at hun måtte forsake flere jule og bursdagsgaver for disse lampene. Selv har hun bakgrunn som grafisk designer og mange år i motebransjen med eget agentur.
For noen år siden kjente hun at hun måtte gjøre noe annet. - Jeg kjente det var på tide med forandring, og gikk inn i interiørbransjen og inn i fargene, der hjertet mitt egentlig hadde vært hele tiden. De som kommer for å få hjelp, vet ofte hva de ikke vil ha, snarere enn hva de vil ha. Det handler om å finne deres personlighet og forstå deres livssituasjon, for det er ikke jeg som skal bo der jeg styler. Jeg er også veldig opptatt av at menn skal føle seg hjemme. Det skal være en balanse mellom alle som bruker huset. Menn er ofte redd for det nye ukjente, mens kvinnene styrer og endrer. Derfor er det viktig å visualisere for mannen. Jeg bruker også å si at det å male er ikke hjernekirurgi, at det tross alt går raskt å male om igjen, og det varer jo ikke evig. Jeg har en veldig lav terskel for plutselig å male om. Det er en kjapp måte å forandre på. Heldigvis har jeg en handy mann, som for eksempel bygget speilet vi har i gangen, av hundre sortmalte rør. Han har full kontroll på bod, kjeller og garasje, så jeg får velge hvordan det skal være her inne ....
- Men hvordan finner man da frem til hva folk vil ha? - Det beste er å finne en plattform. Noe de liker godt, ikke en trend, men noe der inne i hjertet som de liker. Det vil de helst også like resten av livet. Ofte kan jeg bruke et gammelt møbel, et stoff, en kjole eller en gjenstand som utgangspunkt. Hva er det med dette objektet – og hvorfor treffer det deg? Omgivelsene er også viktig. Det er ikke alltid like vellykket med toskansk interiør eller greske grønne fliser i fjell-Norge. Men man kan jo ta med seg en gjenstand hjem fra ferien! Jeg lærer mye av å vandre rundt i hjemmet til de jeg kommer til. Det viktige er at alle stiler kan moderniseres på et vis; selv det mest overglamorøse- eller romantiske hjemmet, slik at de blir mer funksjonelle og i tråd med tiden. Kanskje kommer det par som har vokst fra den opprinnelige stilen, noen har fått flere barn og trenger mer plass – og noen har startet med å male en vegg og ikke kommet seg videre.
- Hva er ditt utgangspunkt? Birgit peker på sofaen: - Den grønne sofaen kjøpte vi for mange år siden, da folk var livredde farger. Den er nok utgangspunktet for de mange nyansene av grått.
Vi tar en tur videre rundt i huset. De gulnede parkettgulvene er malt opp i lys gråhvitt. Alle skap er malt i samme tone som veggene, selv Billy-bokhyllene fra Ikea ser ut som et innebygd og eksklusivt bibliotek med et slikt enkelt grep. På badet har flisene også fått maling. - Badet var nesten nytt, men det var blått med små prestekrager. Jeg fikk helt noia, men med murmaling på listene fornyet jeg badet for 7000 kroner snarere enn 70 000 kroner. Det er ingen evigvarende løsning, men badet var forholdsvis nytt og tett, og ved å male flisene har jeg kjøpt meg litt tid.
Flisene er malt i Fresco kalkmaling i fargen Silverplate og forseglet med flere lag beskyttende film som beskytter malingen mot vannsøl og fettflekker.
På veggen henger en jernskulptur, og Birgit forteller at den er fra kafeen Kokopelli i Oslo fra den gang de skulle stenge. - Mange av vennene våre forteller at de nettopp møttes på den kafeen!
Her i huset har vi to gjesterom som alltid står klare. Det ene er malt i sort. Man skal ikke være så redd for å bruke sort.
Det andre er malt i en gråfarge vannet ut med vann, da jeg ikke hadde nok maling igjen – noe som bare skapte en ny nyanse på furupanelet.
Nede viser Birgit hvordan man enkelt kan endre de gamle tak-essene, istedenfor å legge nytt tak eller helsparkle. Hun har laget kassetter med lister i hvitt, på foreldresoverommet. På barnerommet har hun kun strukket hvite lister over i en retning.
Hun lukker døren til noen rom som ikke er ferdige. Noen lister mangler, midt i det sjelfulle, harmoniske og lekne huset. - Dette er det fjerde store oppussingsprosjektet vi har. Jeg har lært at man tar et prosjekt av gangen. Nå har vi kastet ut oljefyren og fått fjernvarme, så nå må noe vente litt. Mitt råd er å bo seg til, ikke forhaste seg og ikke gape over for mye.
