En historie i farger

De flotte dørene som ønsker oss velkommen i dag, ble funnet i en mørk krok innerst på loftet. De var sterkt medtatt, men ekteparet ante potensialet i det nydelige håndverket og sendte dørene til restaurering hos en lokal snekker. Den originale blåfargen ble målt og spesialblandet hos Fargerike Gjert. Fylkeskommunen satte rammebetingelser for renoveringen, forteller Geir, som er arkeolog av yrke. Huset gjennomgikk en omfattende restaurering i 1910, og det var fra denne epoken vi skulle hente fargepaletten.

Huset er fredet, så det var ikke rom for de store forandringene – selv fargene på veggene skulle tilbakeføres til en tidligere palett. Geir og Marie brukte mye tid på å finne de opprinnelige fargene. De skrapet seg gjennom lag på lag med maling og tok ut små fargeprøver. Prøvene tok de med seg til Fargerike Gjert, som brukte fargemåler til å måle seg frem til riktig fargeblanding. Slik fikk Marie og Geir akkurat de fargene de var på jakt etter – i alle de 16 rommene. Kjøkkenveggene er malt i fargen Lys Provence.

Dette yndige gjesterommet var et kjøkken med store vannskader da Marie og Geir tok over huset. Nå er det bondeblå vegger, hvitt tak, hvite lister og sjokoladebrunt gulv som ønsker gjestene velkommen.

Planløsningen, med døråpninger mellom rommene, var avgjørende for planleggingen av dagens bolig. De ulike fargene danner en nydelig harmoni. Stueveggene er malt i en matt utgave av grønnfargen Fjell31. Marie var først litt skeptisk til denne fargen, men nå elsker hun den. Den gamle døren er en gave fra gode venner.

I tillegg til den historiske fargepaletten rommer bygningen også familien Olaussens historie. Maries oldeforeldre Hanna Elise og Kristian Olaussen bodde her. Kristian overtok jobben som bestyrer for fattighuset etter sin far. Han fortsatte som bestyrer da huset ble gjort om til gamlehjem, og malte selv ordet «Gamlehjemmet» i gylne bokstaver over inngangsdøren.

Dette rommet har fått en tidsriktig tapet. Toiletapetet fra Sanderson harmonerer fint med veggen som er malt i fargen Bondeblå. Marie har pyntet baksiden av døren med fine gamle mamelukker. Gulvfargen heter Nougat.

Interiøret har i dag nydelige, duse fargetoner som gir boligen en lun og god stemning. De sju boenhetene er bygd om til tre leiligheter; én stor i andre etasje, der familien bor, og to mindre i første etasje. – Det er klart vi måtte tenke oss grundig om, men vi tok sats og gjorde det vi følte var riktig for oss, forteller Geir. Samtidig understreker han at de aldri har angret – ikke engang da de innså at utgiftene kom til å bli dobbelt så høye som det de først hadde beregnet. – Dette er en investering i fremtiden – huset kan stå i to hundre år til, forteller Geir, mens han klapper familiens hund kjærlig.

Soverommet har en herlig fargepalett i forskjellige nyanser av grått og hvitt, med innslag av en dyp rustrød. Her har eieren lekt seg med teksturer og glansgrader.

Det hele begynte faktisk som en spøk i et festlig lag, men ekteparet endte altså opp med en verneverdig bygning som i ettertid viste seg å ha huset tidligere generasjoner av familien. Lille Maren er sjette generasjon som bor her. Maries søster bor i det gule nabohuset, mens Marens oldemor bor i første etasje.

Den lange gangen har metervis med oppbevaring. Gråfargen i gangen har koden S2502-Y, og de brune gulvene er malt med tre strøk av fargen Nougat. Den gamle gyngehesten er fra Danmark.

Marie og Geir oppdaget ingen store skjulte skatter under oppussingen, men i vinduskarmen står det et par barnesko som dukket opp under gravearbeidet. Skoene vitner om en svunnen tid – og om det unike engasjementet til et ektepar som har jobbet hardt for å ta vare på en viktig del av Holmestrands historie. I bloggen fattighuset.blogspot.com kan du lese mer om hverdagslivet til familien. Marie beskriver det på nydelig vis i bloggen sin: «Før i tiden – da alt var sorthvitt – DA hadde de fine farger, da!»